onsdag 7. desember 2011

Innspill fra engasjerte sjeler som støtter FGS' tanker om bevaring og byutvikling

Her gjengis et innlegg, som støtter FGS' tanker ombevaring og byutvikling. Har noen kommentarer eller flere innspill, sendes disse til post@gamlesandefjord.no. God lesning!

Sitat:

                                                                                              Oslo den 6. desember 2011
Til redaktøren i Sandefjords Blad

Jeg ber med dette om å få trykket artikkelen under;

Kulturbyen

Harald Berg Jensen, leder av Foreningen Gamle Sandefjords åpne brev av 22. oktober til bystyret i Sandefjord, trykt i Sandefjords blad 3. desember dokumenterer på en overbevisende måte at kulturbyen Sandefjord trenger kulturbevisste enkeltmennesker og organisasjoner.

Striden om Linaagåren handler om kulturbyens identitet i motsetning til historieløs modernitet.

Sandefjord har en rik natur- og kulturarv, men er en ung kulturby med vekstsmerter. Linaaegården eller Rådhusgata 10 var en skipsrederbolig fra 1856. Anlegget hadde senempirens noble trekk og ble reist i en tid da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder hørte ikke lenger sammen med redernes hus. I stedet fant vi en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården. Anlegget inkluderte tidligere også en liten hage. Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Bygget er nå revet etter den påsatte bybrannen i 2011.

Mange i Sandefjord tar godt vare på sine hus. De sikrer at byens bygningshistorie lever som et godt supplement til Konsul Fredriks Høsts tegninger fra Sandefjord i 1840-50 årene utgitt av Sandefjordsmuseene. Forfatterinnen Karin Bang gir gjennom bøkene om den industrielle hvalfangstens begynnelse: Havet ble blod, og Jutøy - også gode tidsbilder av småbymiljøet i det gamle Sandefjord i likhet med forfatterinnen Lillian Wirak Skow i boken: Størst av alt.

Høyre har nå flertall i Plan- og bygningsutvalget og har i dag et stort ansvar for å føre en politikk i tråd med strategi for Byutvikling fra 1999.

Etter bybrannene i Sandefjord ble Jernbanealleen og Dronningens gate anlagt som to sentrale utsiktslinjer eller akser mot fjorden.. Utsikten fra Dronningens gate strekker seg forbi Tranga ut fjorden til Skageraks horisont. I dag står en brakkerigg og reduserer utsikten mot fjorden. God byplanlegging er å sikre at nybygget ved Park ikke blokkerer utsikten ut fjorden eller redusere det åpne rommet i Badeparken.
Da villaene i Hjertnespromenaden ble borte mistet Sandefjord den myke visuelle overgangen til den bakenforliggende bygningsmassen i byen. Badeparken presser i dag fra vest, og hva vil skje med Tivolitomta i Øst?

Sandefjord er en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket med grøntarealer mot fjorden. Det er en natur- og kulturarv partiene i Sandefjord i fellesskap må verne om for å gi dette åpne byrommet videre til kommende generasjoner.

I Håvamål står det: «Sjeldan bautasteiner nær brauti stend, utan frendar dei fekk reist».

Knut Vidar Paulsen
Stiftelsen Natur og Kultur

Sitat slutt