Her gjengis et innlegg, som støtter FGS' tanker ombevaring og byutvikling. Har noen kommentarer eller flere innspill, sendes disse til post@gamlesandefjord.no. God lesning!
Sitat:
Oslo den 6. desember 2011
Til redaktøren i Sandefjords Blad
Jeg ber med dette om å få trykket artikkelen under;
Kulturbyen
Harald Berg Jensen, leder av Foreningen Gamle Sandefjords åpne brev av 22. oktober til bystyret i Sandefjord, trykt i Sandefjords blad 3. desember dokumenterer på en overbevisende måte at kulturbyen Sandefjord trenger kulturbevisste enkeltmennesker og organisasjoner.
Striden om Linaagåren handler om kulturbyens identitet i motsetning til historieløs modernitet.
Sandefjord har en rik natur- og kulturarv, men er en ung kulturby med vekstsmerter. Linaaegården eller Rådhusgata 10 var en skipsrederbolig fra 1856. Anlegget hadde senempirens noble trekk og ble reist i en tid da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder hørte ikke lenger sammen med redernes hus. I stedet fant vi en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården. Anlegget inkluderte tidligere også en liten hage. Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Bygget er nå revet etter den påsatte bybrannen i 2011.
Mange i Sandefjord tar godt vare på sine hus. De sikrer at byens bygningshistorie lever som et godt supplement til Konsul Fredriks Høsts tegninger fra Sandefjord i 1840-50 årene utgitt av Sandefjordsmuseene. Forfatterinnen Karin Bang gir gjennom bøkene om den industrielle hvalfangstens begynnelse: Havet ble blod, og Jutøy - også gode tidsbilder av småbymiljøet i det gamle Sandefjord i likhet med forfatterinnen Lillian Wirak Skow i boken: Størst av alt.
Høyre har nå flertall i Plan- og bygningsutvalget og har i dag et stort ansvar for å føre en politikk i tråd med strategi for Byutvikling fra 1999.
Etter bybrannene i Sandefjord ble Jernbanealleen og Dronningens gate anlagt som to sentrale utsiktslinjer eller akser mot fjorden.. Utsikten fra Dronningens gate strekker seg forbi Tranga ut fjorden til Skageraks horisont. I dag står en brakkerigg og reduserer utsikten mot fjorden. God byplanlegging er å sikre at nybygget ved Park ikke blokkerer utsikten ut fjorden eller redusere det åpne rommet i Badeparken.
Da villaene i Hjertnespromenaden ble borte mistet Sandefjord den myke visuelle overgangen til den bakenforliggende bygningsmassen i byen. Badeparken presser i dag fra vest, og hva vil skje med Tivolitomta i Øst?
Sandefjord er en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket med grøntarealer mot fjorden. Det er en natur- og kulturarv partiene i Sandefjord i fellesskap må verne om for å gi dette åpne byrommet videre til kommende generasjoner.
I Håvamål står det: «Sjeldan bautasteiner nær brauti stend, utan frendar dei fekk reist».
Knut Vidar Paulsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Sitat slutt
onsdag 7. desember 2011
mandag 14. november 2011
Innlegg fra nytt medlem i Foreningen
Vi har fått et interessant innlegg fra nytt medlem i Foreningen Gamle Sandefjord, Knut Vidar Paulsen, som er leder av Stiftelsen Natur og Kultur. Et innlegg med mange interessante historiske perler samt personlig syn på hvordan en videre utvikling og ivaretagelse av Sandefjords byutvikling burde skje. God lesning.
Sitat: Kulturbyen og horisonten
Konsul Fredriks Høts tegninger Sandefjord i 1840-50 åre gir oss et glimt i det gamle Sandefjord. Det gjør også forfatterinnen Karin Bang som levende har fortalt om den moderne hvalfangsts begynnelse og gitt et glimt inn Sandefjords småbymiljø gjennom bøkene: Havet ble blod, og Jutøy. Forfatterinnen Lillian Wirak Skow tegner også et godt bilde av det eldre bymiljøet i boken: Størst av alt.
Sandefjord er en ung kulturby med vekstsmerter. Bystyret behandlet Byutvikling i Sandefjord i møte 23. oktober 1997. Asplan Viak AS forslag til strategi for Byutvikling ga ikke klare, grundige og entydige føringer for kulturminnevernet og rådmannen skrev derfor i sin innstilling til bystyret: “For å kunne ivareta Sandefjords identitet bør arbeidet videreføres slik at de mest bevaringsverdige bygningsmiljøene kan sikres gjennom en bevaringsplan. Bygningsmiljøene i Storgata, Torgata og Prinsens gate, og bykvartaler med bebyggelse oppført etter bybrannen vil være sentrale i bevaringsplanen. Gjeldende bevaringsplaner for Nybyen, Bjerggata og Grønli bør vurderes og ev. suppleres for å sikre de gamle trehusmiljøene mest mulig. En bevaringsplan vil også kunne gi føringer for ny bebyggelse m.h.t. byggevolum, byggehøyder og visuelt uttrykk slik at byens skala og ulik bebyggelsesstruktur ivaretas”.
Linaaegården eller Rådhusgata 10 en skipsrederbolig fra 1856 er en del av denne sammenhengen. Anlegget har senempirens noble trekk og ble reist i en tid da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder hørte ikke lenger sammen med redernes hus. I stedet finner vi en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården. Anlegget inkluderte også en liten hage. Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Fram til våre dager har de to eiendommene utgjort et tidstypisk og unikt gatebilde fra 1850-årene.
Linaaegårdens verneverdier har vært erkjent i snart 40 år. Bygningene og miljøet ble nedtegnet i SEFRAK-registeret i 1977-78. Området inngikk i Strategi for byutvikling fra 1999, og miljøet er beskrevet i Sandefjord kommunes rådgivende Bevaringsplakat. Anlegget er også oppført i Riksantikvarens register over byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse. Linaaegården var dessuten skiltet som historisk bygning etter vedtak om skilting av bevaringsverdige bygninger.
Selvfølgelig ser det ille ut i dag. Alle eiendommer som har vært herjet av brann, gjør det. Avisbildene viser et utbrent loft, vinduer på vidt gap, knuste ruter og sot eller flammer som har slikket oppover fasaden. Likevel er ikke anlegget mer skadet enn at det lar seg reparere og fortsatt være en del av Sandefjords eldste byhistorie.
En vurdering utført av konsulentfirmaet Norsk Bygningsvern AS har kostnadsberegnet gjenoppbyggingen til vel sju millioner kroner. Fordi bygningen er fullverdiforsikret, kan arbeidet skje uten omkostninger for gårdeier.
Den 7. september gikk Hovedutvalget for plan og areal i Vestfold fylkeskommune med stemmene til Ap, Venstre, Kr.F og Sp inn for fredning av de to eiendommene i Rådhusgata. Den 18. oktober opphevet Riksantikvaren vedtaket. I dag ligger ansvaret hos Plan- og bygningsutvalget i Sandefjord eller Fylkesmannens i Vestfold.
Plan- og utbyggingsutvalg i Sandefjord bør holde fast ved intensjonene i Bystyrets vedtak fra 1999. Linaaegården er en historisk bygning selv om den nåværende eier har fjernet skiltet om en bevaringsverdig bygning.
I Håvamål heter det: «Sjeldan bautasteiner nær brauti stend, utan frendar dei fekk reist».
*
Etter bybrannene i Sandefjord er Jernbanealleen og Dronningens gate anlagt som to sentrale utsiktslinjer eller akser mot fjorden, der Skagerraks horisonter skimtes i det fjerne. I anbefaling til formannskapet fra 1999 til sak for bystyret het det i Rådmannens innstilling i punkt d): “viktig siktelinjer langsbygater og mot Preståsen og Hjertnesskogen og karakteristiske byrom med fine proporsjoner”.
I dag undrer mange seg over at Plan- og utbyggingsutvalg i Sandefjord ikke forholder seg til Bystyrets vedtak fra 1999 om siktelinjer når det gjelder utbyggingen av Park Hotel. Kulturbyen Sandefjord tåler neppe at den vestlige utsiktlinjen og aksen fra Dronningens gate til fjorden blir blokkert og at det åpne rommet i Badeparken blir mindre.
Etter av villaene i Hjertnesprominaden er falt presses Badeparken fra vest gjennom utbygging av Park Hotell, mens utbygningsplanene for Tivolitomta truer i Øst.
Sandefjord er i dag en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket fra fjorden med grøntarealer mot fjorden. Det er en natur- og kulturarv byen må være om for å gi dette åpne byrommet videre til kommende generasjoner.
Sitat slutt
Sitat: Kulturbyen og horisonten
Konsul Fredriks Høts tegninger Sandefjord i 1840-50 åre gir oss et glimt i det gamle Sandefjord. Det gjør også forfatterinnen Karin Bang som levende har fortalt om den moderne hvalfangsts begynnelse og gitt et glimt inn Sandefjords småbymiljø gjennom bøkene: Havet ble blod, og Jutøy. Forfatterinnen Lillian Wirak Skow tegner også et godt bilde av det eldre bymiljøet i boken: Størst av alt.
Sandefjord er en ung kulturby med vekstsmerter. Bystyret behandlet Byutvikling i Sandefjord i møte 23. oktober 1997. Asplan Viak AS forslag til strategi for Byutvikling ga ikke klare, grundige og entydige føringer for kulturminnevernet og rådmannen skrev derfor i sin innstilling til bystyret: “For å kunne ivareta Sandefjords identitet bør arbeidet videreføres slik at de mest bevaringsverdige bygningsmiljøene kan sikres gjennom en bevaringsplan. Bygningsmiljøene i Storgata, Torgata og Prinsens gate, og bykvartaler med bebyggelse oppført etter bybrannen vil være sentrale i bevaringsplanen. Gjeldende bevaringsplaner for Nybyen, Bjerggata og Grønli bør vurderes og ev. suppleres for å sikre de gamle trehusmiljøene mest mulig. En bevaringsplan vil også kunne gi føringer for ny bebyggelse m.h.t. byggevolum, byggehøyder og visuelt uttrykk slik at byens skala og ulik bebyggelsesstruktur ivaretas”.
Linaaegården eller Rådhusgata 10 en skipsrederbolig fra 1856 er en del av denne sammenhengen. Anlegget har senempirens noble trekk og ble reist i en tid da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder hørte ikke lenger sammen med redernes hus. I stedet finner vi en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården. Anlegget inkluderte også en liten hage. Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Fram til våre dager har de to eiendommene utgjort et tidstypisk og unikt gatebilde fra 1850-årene.
Linaaegårdens verneverdier har vært erkjent i snart 40 år. Bygningene og miljøet ble nedtegnet i SEFRAK-registeret i 1977-78. Området inngikk i Strategi for byutvikling fra 1999, og miljøet er beskrevet i Sandefjord kommunes rådgivende Bevaringsplakat. Anlegget er også oppført i Riksantikvarens register over byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse. Linaaegården var dessuten skiltet som historisk bygning etter vedtak om skilting av bevaringsverdige bygninger.
Selvfølgelig ser det ille ut i dag. Alle eiendommer som har vært herjet av brann, gjør det. Avisbildene viser et utbrent loft, vinduer på vidt gap, knuste ruter og sot eller flammer som har slikket oppover fasaden. Likevel er ikke anlegget mer skadet enn at det lar seg reparere og fortsatt være en del av Sandefjords eldste byhistorie.
En vurdering utført av konsulentfirmaet Norsk Bygningsvern AS har kostnadsberegnet gjenoppbyggingen til vel sju millioner kroner. Fordi bygningen er fullverdiforsikret, kan arbeidet skje uten omkostninger for gårdeier.
Den 7. september gikk Hovedutvalget for plan og areal i Vestfold fylkeskommune med stemmene til Ap, Venstre, Kr.F og Sp inn for fredning av de to eiendommene i Rådhusgata. Den 18. oktober opphevet Riksantikvaren vedtaket. I dag ligger ansvaret hos Plan- og bygningsutvalget i Sandefjord eller Fylkesmannens i Vestfold.
Plan- og utbyggingsutvalg i Sandefjord bør holde fast ved intensjonene i Bystyrets vedtak fra 1999. Linaaegården er en historisk bygning selv om den nåværende eier har fjernet skiltet om en bevaringsverdig bygning.
I Håvamål heter det: «Sjeldan bautasteiner nær brauti stend, utan frendar dei fekk reist».
*
Etter bybrannene i Sandefjord er Jernbanealleen og Dronningens gate anlagt som to sentrale utsiktslinjer eller akser mot fjorden, der Skagerraks horisonter skimtes i det fjerne. I anbefaling til formannskapet fra 1999 til sak for bystyret het det i Rådmannens innstilling i punkt d): “viktig siktelinjer langsbygater og mot Preståsen og Hjertnesskogen og karakteristiske byrom med fine proporsjoner”.
I dag undrer mange seg over at Plan- og utbyggingsutvalg i Sandefjord ikke forholder seg til Bystyrets vedtak fra 1999 om siktelinjer når det gjelder utbyggingen av Park Hotel. Kulturbyen Sandefjord tåler neppe at den vestlige utsiktlinjen og aksen fra Dronningens gate til fjorden blir blokkert og at det åpne rommet i Badeparken blir mindre.
Etter av villaene i Hjertnesprominaden er falt presses Badeparken fra vest gjennom utbygging av Park Hotell, mens utbygningsplanene for Tivolitomta truer i Øst.
Sandefjord er i dag en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket fra fjorden med grøntarealer mot fjorden. Det er en natur- og kulturarv byen må være om for å gi dette åpne byrommet videre til kommende generasjoner.
Sitat slutt
torsdag 27. oktober 2011
Noe å tenke på .....
Oversett dette på den beste måten du kan. Bruk tankene, slik at du får det riktig - ikke bare ord for ord, men med full mening av uttykket. :)
Noe å tenke på for noen og enhver....... Vi ønsker jo ikke å bli historieløse,
vil vi vel?
Cultural heritage is the future of memory!
Noe å tenke på for noen og enhver....... Vi ønsker jo ikke å bli historieløse,
vil vi vel?
torsdag 20. oktober 2011
Byvandring "Torget - Torggata - Ruklabekken", Sandefjord 16. oktober 2011
Her er videoklipp fra Foreningen Gamle Sandefjords byvandring med Kjell Børresen, søndag 16. oktober 2011. Selv om det var småkjølig fra morgenen av, sørget solen for at det ble en grei temperatur utover dagen og tilsammen rundt 100 personer møtte opp på torget. Turen ble avsluttet med kaffe og kaker på Hotell Kong Carl. En egen film om det nyoppussede hotellet vil bli lagt ut litt senere.
Klikk på linkene for å få med deg noen av hovedpunktene fra byvandringen her:
Byvandring "Torggata, Sandefjord" - Del I
Byvandring "Torggata, Sandefjord" - Del II
Vi håper alle setter pris på historiene og får lyst til å bli med på neste vandring vi organiserer! :)
Følg med i Sandefjords Blad!
Klikk på linkene for å få med deg noen av hovedpunktene fra byvandringen her:
Byvandring "Torggata, Sandefjord" - Del I
Byvandring "Torggata, Sandefjord" - Del II
Vi håper alle setter pris på historiene og får lyst til å bli med på neste vandring vi organiserer! :)
Følg med i Sandefjords Blad!
tirsdag 18. oktober 2011
Riksantikvaren har kommet med endelig beslutning vedr. Linaaegårdens skjebne
En lang kamp om å få Linaaegårds-anlegget fredet, ble idag avgjort av Riksantikvaren. Det ble besluttet å oppheve den midlertidige fredningen, og gi tillatelse til rivning.
Foreningen Gamle Sandefjord synes det er synd at historiske og bevaringsverdige anlegg skal gå tapt, på den måten det nå er skjedd med Linaaegården i Sandefjord. Vi kan bare håpe på at de gamle bygningene som gjenstår i Sandefjord - og som har en historie å fortelle - får lov til å bli stående og være et supplement til næringslivet og miljøet, til glede for alle i Sandefjord.
Les siste episode av Linaaegårdens historie her: http://www.sb.no/nyheter/fredningen-opphevet-na-faller-den-utbrente-linaaegarden-1.6558090
mandag 25. april 2011
Linaaegården - Sakset fra Sandefjords Blad, 12. april 2011
Lederen for Kulturarv i Vestfold vil overlate avgjørelsen om å rive Linaaegården til Sandefjord kommune. Som arkeolog er han profilert “vikingmann” med ”oldsakloven” å vise til. Vår forenings felt er kulturminner over knehøyde, med forgjengere som har sikret kulturminnesmerker fra stavkirker og framover.
Nå forsvinner 17-1800-talls panelarkitektur før vi får tenkt over hva slags Vestfold vi vil ha, og hva Vestfold har av klenodier. Linaaeanlegget i Rådhusgata 10, i Sandefjord er fylkets beste eksempel på bevarte og autentiske fasader fra den borgerlige senempiren – en epoke man skulle trodd det politiske flertallet i Sandefjord valgte å hegne om med stolthet.
Det er fredet 179 kulturminner oppført mellom 1825 og 1875. Blant jernbanespor og naust er 66 boliger fra perioden fredet. Bevarte byanlegg finnes det bare fire stykker av på fredningslisten for hele landet. Verken de fredede boligene eller bygårdanleggene har den minste likhet med Linaaegården.
Linaaegården representerer en stil på sin unike og åpenbart sjeldne vis. Der alle makkerne i Sandefjord er rasert med nye paneler og vinduer, er Linaaegården påfallende intakt i sitt ytre. Den nasjonale fredningslisten mangler et slikt anlegg for å bli mer representativ. Dette faktum gir Linaaeanlegget nasjonal verdi.
Det står ikke noe i Kulturminneloven om at fredninger bare kan foretas ut fra nasjonal verdi. Loven sier helt enkelt: ”Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes”. Riksantikvaren har ikke rett når han skriver at det kreves hjemmel i nasjonale interesser.
Fylkeskommunen tar feil når de hevder at regionale verdier ikke kan fredes. Regionale verdier kan fredes dersom de fyller ut mangler på fredningslisten. Da kan de fredes hva enten de er regionalt eller nasjonalt verdifulle. De blir nasjonalt viktig ved å gjøre fredningsutvalget mer representativt for nasjonen Norge. Slik har Riksantikvarens fredningspraksis vært. Nå innfører fylkeskommune og riksantikvar nye premisser som om alt er ved det gamle.
Ingen har sådd tvil om Linaaeanleggets historiske og arkitektoniske verdi – og heller ikke om viktigheten av det nærmest intakte bygnings- og kulturmiljøet langs Rådhusgata fra Bjerggata til Storgata.
Linaae-anlegget i Rådhusgata 10 i Sandefjord er en opprinnelig perle av et empireanlegg fra 1856, eid og drevet fra 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae som var forretningsdrivende og ble byens ordfører før han døde i 1886, da sønnen, som også ble ordfører, overtok eiendommen og forretningsdriften.
Vi, som kommer utenfra og er nye beboere i Vestfold, ser hvordan sterke krefter vil rive, og svake stemmer fra politisk hold lar selskapet for eiendomsutvikling gi eiendommen en rekke puff og dytt for å la forfallet bli mer og mer påfallende. I et møte i vinter om byutvikling i Sandefjord var det en mentometeravstemning der 44 prosent mente at Linaaeanlegget burde bevares. Det er et høyt tall, og i hvert fall bør et nytt bystyre velges før anlegget rives. For dette gjelder ikke bare et hus, men et anlegg og strøk i byen.
Vi påkaller eksternkulturelle krefter. Vi påkaller fylkeskommunens politikere og ber politisk nivå vise ansvar og anlegge et helhetlig syn på fylkets nyere kulturminner. Fylkespolitikere! Dere fikk ikke saken til politisk behandling. Få saken opp i politisk utvalg og vis kulturansvar overfor kommuner som ikke klarer det selv. Fylkeskommunen har selvstendig ansvar for viktige kulturminner!
Brit Berggreen, styremedlem, og Ragnar Kristensen, leder, Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling
tirsdag 8. mars 2011
Årsmøtereferat
Protokoll fra årsmøtet 2010 i Foreningen Gamle Sandfjord,
Øvre Myra 24. februar 2011
Øvre Myra 24. februar 2011
Åpning
Leder, Haakon Berg Jensen, ønsket velkommen til foreningens 37. årsmøte og uttrykte glede over at så mange (30 + 7 styremedlemmer) hadde funnet veien til møtet.
Valg av møteleder og referent
Svein Lie og Marit Næss ble valgt.
Til å undertegne protokollen ble Johnny Peeters og Else Børresen valgt.
Godkjenning av innkallingen
Ingen innsigelser
Årsberetning
Leder stod for en detaljert gjennomgang av årsberetningen som ble vedtatt uten bemerkninger.
Foreningen hadde 260 medlemmer pr. 31.12.10
Regnskap og forslag til budsjett
Anne Lise Løve gjennomgikk de enkelte postene i regnskapet og kunne konstatere at driften er i balanse.
Hun presiserte at en del av innbetalingen for byvandringene ble forskuttert og derfor gikk på foregående års regnskap. Dette forklarer avvik mellom antall deltagere og beløp ført inneværende år.
Det fremlagte regnskap er revidert og funnet i orden.
For øvrig ble både regnskap og budsjett godkjent.
Årsberetning for sameiet Øvre Myra
Årsberetningen ble godkjent.
Bjørn Kvarenes poengterte at et underskudd på ca. kr. 27.000 i fjor er foruroligende. Han etterlyste idéer til hvordan vi kan øke inntektene for Øvre Myra.
Sivert Svanes pekte på at det fremover vil være store utgifter for drift ogvedlikehold/fornying.
Gunlaug Riis Aakerholt informerte om at alle dager er utleid unntatt mandagene, som er utleid i løpende, faste avtaler. Hun foreslo at helgeutleie bør økes. Alle medlemmer ble oppfordret til å promotere Øvre Myra som sted for kurs, konferanser og fødselsdager.
Regnskap for Øvre Myra
Regnskap for 2010 ble godkjent.
Informasjon om program for 2010
Programmet ble gjennomgått.
Haakon Berg Jensen fortalte at vi bl.a. ønsket å komme i dialog med Ansgard Ødegård, vedrørende arbeidet som er nedlagt i Hammerdalen. Han leder et prosjekt om verdiskapning i gamle bygninger og miljø, hvor kr. 16 mill skal brukes på ulike områder i og nær Hammerdalen.
Fastsettelse av kontingent for 2011
Kontingenten oppettholdes
Innkomne forslag
Forslag til endring av vedtekter ble vedtatt med aklamasjon.
Valg v/Sven Erik Lund
Resultatet ble:
Leder:
Haakon Berg Jensen valgt for 1 år 2011
Styremedlemmer:
Marit Næss valgt for 2 år 2010
Inger Bøe Kjoss valgt for 2 år 2011
Johnny Peeters valgt for 2 år 2010
Lars Ove Straat valgt for 2 år 2011
Arve Austad valgt for 2 år 2010
Varamedlemmer:
Kirsten Aune valgt for 1 år 2011
Lisbeth Akerholt valgt for 1 år 1011
Magnhild Fossum valgt for 1 år 2011
Åge Holm valgt for 1 år 2011
Revisor:
Atle Sandberg valgt for 1 år 2011
Valgkomite:
Svein Lie valgt for 1 år 2011
Bjørn Kvarenes valgt for 1 år 2011
Sven Erik Lund valgt for 1 år 2011
Husstyre:
Kjell Berge valgt for 1 år 2011
Bjørn Kvarenes valgt for 1 år 2011
Sivert Svanes valgt for 1 år 2011
Kjøkkenkomité:
Inger Lise Fevang Jensen valgt for 1 år 2011
Mariken Martens valgt for 1 år 201
Berit Paulsen valgt for 1 år 2011
Skiltkomité:
Eric Sandtrø valgt for 1 år 2011
Reidar Larsen valgt for 1 år 2011
FGSs representant i styret for Råstad stasjon:
Bjørn Kvarenes valgt for 1 år 2011
Haakon Berg Jensen takket avtroppende styremedlemmer, kjøkkenkomite, husstyre og valgkomite innsatsen og overrakte blomster. Han ønsket også de nye styremedlemmene velkommen.
Bevaringsprisen for 2010 – 30 års jubileum.
Prisen, som ble delt ut for 30. gang, gikk til Hege og Rune Skeie, for sitt engasjement i å ivareta Hysstadveien 30. Haakon Berg Jensen stod for overrekkelsen av diplom og plakett. Med velvalgte ord begrunnet han avgjørelsen for tildelingen og presiserte at det er bevaring og renovering med respekt for huset, dets sjel og formspråk samt heten i prosjektet som belønnes.
I anledning 30års jubileet for Bevaringsprisen, ble det holdt Kjell Børresen og Eric Sandtrø en billedfremvisning av alle eiendommene som hadde fått prisen. Børresen fortalte også historier vedr. eiendommene.
Til sist ønsket leder, Haakon Berg Jensen igjen de nye styremedlemmene velkommen og fortalte om sin inntreden i foreningen, hvilke utfordringer han møtte i så henseende og hvor mye glede han har hatt av sitt engasjement.
onsdag 2. mars 2011
Definisjon: Bygningsvern
Ordet bygningsvern betyr egentlig beskyttelse og pleie av bygninger av alle slag, men brukes i første rekke om vern av bygninger av antikvarisk verdi. Bygningsvernet spenner fra enkle istandsettelser og rehabiliteringer til omfattende restaureringer og rekonstruksjoner basert på grundige undersøkelser av den aktuelle bygning. Hensikten er å ivareta de ulike typer verdier som knytter seg til den enkelte bygning: historiske verdier, kunstverdi og bruksverdi.I Europa går det systematiske bygningsvernet tilbake til 1800-tallet. Sentrale teoretikere var franskmannen Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc og engelskmannen John Ruskin.
En vesentlig del av bygningsvernet i Norge blir ivaretatt av offentlige organer på ulike nivåer, som virker gjennom ulike lovbestemmelser. Strengest er bygningsvernet som skjer gjennom kulturminneloven av 9. juni 1978. Også plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 gir mulighet til å ivareta bygninger av antikvarisk verdi, i første rekke gjennom regulering til spesialområder med formål bevaring.
I tillegg til det offentlige bygningsvernet, er det også et betydelig privat initiativ som kommer til uttrykk gjennom nasjonale og internasjonale foreninger. Sentralt i bygningsvernet i Norge står "Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring". En viktig internasjonal verneforening der også atskillige nordmenn er aktivt medvirkende er International Council on Monuments and Sites.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)