Lederen for Kulturarv i Vestfold vil overlate avgjørelsen om å rive Linaaegården til Sandefjord kommune. Som arkeolog er han profilert “vikingmann” med ”oldsakloven” å vise til. Vår forenings felt er kulturminner over knehøyde, med forgjengere som har sikret kulturminnesmerker fra stavkirker og framover.
Nå forsvinner 17-1800-talls panelarkitektur før vi får tenkt over hva slags Vestfold vi vil ha, og hva Vestfold har av klenodier. Linaaeanlegget i Rådhusgata 10, i Sandefjord er fylkets beste eksempel på bevarte og autentiske fasader fra den borgerlige senempiren – en epoke man skulle trodd det politiske flertallet i Sandefjord valgte å hegne om med stolthet.
Det er fredet 179 kulturminner oppført mellom 1825 og 1875. Blant jernbanespor og naust er 66 boliger fra perioden fredet. Bevarte byanlegg finnes det bare fire stykker av på fredningslisten for hele landet. Verken de fredede boligene eller bygårdanleggene har den minste likhet med Linaaegården.
Linaaegården representerer en stil på sin unike og åpenbart sjeldne vis. Der alle makkerne i Sandefjord er rasert med nye paneler og vinduer, er Linaaegården påfallende intakt i sitt ytre. Den nasjonale fredningslisten mangler et slikt anlegg for å bli mer representativ. Dette faktum gir Linaaeanlegget nasjonal verdi.
Det står ikke noe i Kulturminneloven om at fredninger bare kan foretas ut fra nasjonal verdi. Loven sier helt enkelt: ”Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes”. Riksantikvaren har ikke rett når han skriver at det kreves hjemmel i nasjonale interesser.
Fylkeskommunen tar feil når de hevder at regionale verdier ikke kan fredes. Regionale verdier kan fredes dersom de fyller ut mangler på fredningslisten. Da kan de fredes hva enten de er regionalt eller nasjonalt verdifulle. De blir nasjonalt viktig ved å gjøre fredningsutvalget mer representativt for nasjonen Norge. Slik har Riksantikvarens fredningspraksis vært. Nå innfører fylkeskommune og riksantikvar nye premisser som om alt er ved det gamle.
Ingen har sådd tvil om Linaaeanleggets historiske og arkitektoniske verdi – og heller ikke om viktigheten av det nærmest intakte bygnings- og kulturmiljøet langs Rådhusgata fra Bjerggata til Storgata.
Linaae-anlegget i Rådhusgata 10 i Sandefjord er en opprinnelig perle av et empireanlegg fra 1856, eid og drevet fra 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae som var forretningsdrivende og ble byens ordfører før han døde i 1886, da sønnen, som også ble ordfører, overtok eiendommen og forretningsdriften.
Vi, som kommer utenfra og er nye beboere i Vestfold, ser hvordan sterke krefter vil rive, og svake stemmer fra politisk hold lar selskapet for eiendomsutvikling gi eiendommen en rekke puff og dytt for å la forfallet bli mer og mer påfallende. I et møte i vinter om byutvikling i Sandefjord var det en mentometeravstemning der 44 prosent mente at Linaaeanlegget burde bevares. Det er et høyt tall, og i hvert fall bør et nytt bystyre velges før anlegget rives. For dette gjelder ikke bare et hus, men et anlegg og strøk i byen.
Vi påkaller eksternkulturelle krefter. Vi påkaller fylkeskommunens politikere og ber politisk nivå vise ansvar og anlegge et helhetlig syn på fylkets nyere kulturminner. Fylkespolitikere! Dere fikk ikke saken til politisk behandling. Få saken opp i politisk utvalg og vis kulturansvar overfor kommuner som ikke klarer det selv. Fylkeskommunen har selvstendig ansvar for viktige kulturminner!
Brit Berggreen, styremedlem, og Ragnar Kristensen, leder, Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar